17. mai feiring på Svalbard – 15. - 18. mai 2015

På 78° nordlig bredde ligger Longyearbyen – Svalbard. Neste stopp er Nordpolen, så man er langt lang mot nord nå man lander på flyplassen der opp. Og ditt skulle jeg for å feire 17. mai sammen med 71 andre medmusikanter og ledsagere i Østensjø janitsjar. De færreste av oss hadde opplevd 17. mai på noen annen måte enn å gå i toget på Karl Johans gate – veldig ofte i sol, noen ganger i regn. Dette skulle bli en annerledes og spennende tur.

 

Etter ankomst fredag 15. mai, så hadde vi konsert i kulturhuset i Longyearbyen kombinert med lunch og shopping. Noe vi fort fant ut, er jo at alt er billigere her enn i resten av Norge – både i butikker og serververingsteder. Den butikken de fleste av oss var innom var Svalbardbutikken, som har Europas nordligste polutsalg – Nordpolet. Til tross for at vi er i Norge, så er det begrensning på hvor mye man har lov til å handle der (til snille priser) Men, for en turist som er der i tre dager så er nok kvoten på 2 liter sprit, 24 øl og fritt med vin mer enn nok. Ikke alle av oss hadde opplevd midtnatssol før. En merkelig og spennende opplevelse å gå hjem fra en koselig middag og barrunde i by’n etter midnatt – og jammen er det ikke like lyst som da vi spiste lunch.

Lørdag var det tid for båttur, og håp om å oppleve dyrelivet på Svalbard. Ville vi møte isbjørn, sel og andre krabater???   Vi dro avgårde utover Isfjorden med MS Langøysund. Første målet var brefronten til Esmarkbreen og Oscar II Land. En tur på noen timer over åpne strekninger hvor vi så store isklumper og små isfjell i flotte formasjoner og blåfarger. Dessverre var det helt stille på isen foran breen når vi kom dit – ingen isbjørn eller seler å se. Videre gikk ferden over åpent og til tider forblåst vann til den Russiske gruvebyen Barentsburg. Å komme dit var som å vandre inn i en liten by i Sovjet på 70 tallet. En del av husene så helt nye ut – på utsiden. Guiden vår fortalte at det ikke ble bygd noen nye hus her, de ble bare renovert utvendig. En spennende opplevelse å være der.

                                                                         

Søndag var det endelig dagen over alle dager for oss i korps – og alle andre også.                                                                           H U R R A, det er 17. mai. Dagen startet med vekkrunde rundt i sentrum av Longyearbyen. Det var 2 varmegrader, og ikke så mye sol å se. Men, vi fikk spilt både foran Radisson, boligområder og oppe hos Sysselmannen. Litt uvante omgivelser var det, men spillegleden og mottagelsen var det ikke noe å si på. Noen av oss var så heldige at vi fikk delta, og spille under gudstjenesten i kirken. Enda en fin opplevelse – og nok den første gangen vi har spilt med tøfler på bena. I Longyearbyen er det i de fleste hoteller, kirken, skoler og forsamlingslokaler ikke lov å gå inn med utesko. Dette for å unngå at man drar med seg alt for mye gruvestøv inn. Det meste av byen er dekket av det, og ikke noe særlig å få inn i stua. Etter gudstjenesten var det endelig 17. mai tog. Longyearbyen har et storband, som ved spesielle anledninger også er korps – Svalbards eneste. Men, i år var det to korps i toget. Noe alle satte stor pris på. Jeg er sikker på at i forhold til antall innbyggere, så var dette dagens tog med flest deltagere. Toget gikk fra kirken, ned igjennom byen, og avsluttet oppe hos Sysselmannen hvor det var taler for dagen, sang og musikk. Videre gikk turen til Svalbardhallen hvor det var folkefest. Og her var det ikke lov å ha på utesko, skal love det var et herlig kaos nå flere hundre satte fra seg skoene ute i gangen. Her var det akkurat som vi alle har opplevd i skolegården der hjemme – salg av kaffe, kaker is pølser og brus. Leker og underholdning. Eneste forskjellen var at her forgår det inne. Frister nok ikke å ha et slikt arrangement ute. En lang dag gikk mot slutten, men før den tid rakk vi å spille på festforestillingen i kulturhuset – og en flott avslutningsmiddag for alle som hadde vært med på turen. Hørtes det spennende ut? Jeg kan anbefale alle en tur til Svalbard, opplev Longyearbyen og Barentsburg. Kanskje sees vi igjen. Og helt til slutt – en STOR takk til turkomiteen – Steinar, Gjertrud og Bjørn, som har stått på og gjorde dette til en flott tur for oss alle.

                                                                                                      

 Her kan du se flere Bilder 

 

 

23.mai - 15 Knut Olafsen